Produktspesifikasjon

Datagruppe:10Alle
Vegobjekttype:10.446Omkjøringsrute (ID=886)
Datakatalog versjon:2.22 - 881
Sist endret:2017-12-15
Definisjon:Strekning/rute som anbefales for omkjøring for en eller flere stengningslenker.
Kommentar:


Oppdateringslogg
DatoDatakatalog versjonEndringer
2015-12-01Første versjon
2016-03-04Endring på eksempler
2016-03-073 egenskapstyper merket "Utgår" fjernet
2017-12-152.22 - 881Egenskap "Omkjøring for veg" endret feltlengde til 25 for å kunne angi gatenavn




1. Kjente bruksområder og behov
Her listes kjente bruksområder for dataene, og hvilke behov disse bruksområdene har.

BruksområdeBehovEksempel
TrafikksikkerhetAktualitet,fullstendighet
Navigasjon og ruteplanleggingAktualitet,fullstendighetFinne alternativ omkjøringsrute ved uforutsette hendelser på og langs vegen.



2. Innhold og struktur

2.1 UML-skjema med betingelser

886_uml_betingelser.png
Figur 1:UML-skjema med betingelser


UML-skjema med tillatte verdier

886_uml_tillatte_verdier.png
Figur 2:Tillatte verdier


UML-skjema med assosiasjoner

886_uml_assosiasjoner.png
Figur 3: UML-skjema med assosiasjoner



2.2 Beskrivelse av vegobjekttype og tilhørende egenskapstyper

Vegobjekttype

Navn vegobjekttype:Omkjøringsrute
Definisjon:Strekning/rute som anbefales for omkjøring for en eller flere stengningslenker.
Representasjon i vegnettet:strekning
Sideposisjon:Ikke relevant
Kj�refelt:Ikke relevant


Egenskapstyper - geometri - tillatte verdier

Tabellen beskriver hver egenskapstype tilhørende vegobjekttypen.

Egenskapstypenavn:Navn på egenskapstypen (attributtet)
Verdi:Viser tillatte verdier for gitt egenskapstype
Datatype:Viser datatype og feltlengde.T=Tekst, H=Heltall, D=desimaltall, DATO=dato, FVH/FVT=kodeliste som kan inneholde lister med heltall eller tekster. Heltall bak datatypen viser antall tegn/siffer.
Betingelse:Angir egenskapstypens viktighet
A = Absolutt påkrevd. Krav om verdi for å kunne lagre forekomst
P = Påkrevd - Krav om verdi, men mulig å lagre forekomst uten verdi
B = Betinget - Krav om verdi når gitte forutsetninger inntreffer
O = Opsjonell - Ikke krav om verdi
S = Opsjonell spesialinformasjon - Benyttes for spesielle formål. Ikke krav om verdi
U = Utgår - Egenskapstype vil bli tatt ut av NVDB. Det skal ikke registreres nye data til denne. Slike egenskaper får prefiks 'Utgår_'
Beskrivelse:Viser definisjon av egenskapstype, samt eventuell merknad knyttet til registrering av data


Standard egenskapstyper

Egenskapstypenavn

Tillatte verdier

DatatypeBetingelseBeskrivelseID
StrekningsnavnT 100PNavn på omkjøringsrute. Merknad: Navn skal settes sammen av stedsnavn/kryssnavn ved start og slutt på omkjøringsruta, fortrinnsvis samme navn som benyttes på aktuelle stengningslenker, i tillegg kan det tas med navn på sted eller vegnummer som ruta går via. Navn skal angis i samme rekkefølge som på stengningslenke, med unntak av omkjøringsruter som kun gjelder omkjøring mot stengningslenkens retning. Eksempel på navn på omkjøringsrute "Hommelvik - Værnes, via FV 950".Det skal angis tydelige og beskrivende navn med tanke på at navn også skal benyttes ved trafikkinformasjon.10700
Omkjøring for vegT 25PAngir hvilken veg omkjøringsruta er omkjøringsrute for. Angis med vegkategori-vegstatus-vegnummer, f.eks RV9, EV6 osv. (0-er foran i vegnummer skal ikke angis). Gatenavn kan angis om det er snakk om omkjøringsrute for gater/kommunale veger. Om ulik veg ved start og slutt skal veg ved start angis.10797
RetningFVT 15PAngir om omkjøringsruta gjelder for begge kjøreretninger eller kun en veg. Utfyllende informasjon kan gis i merknadsfelt.10704
Begge

Omkjøringsrute benyttes for trafikk i begge retninger17290
En veg

Omkjøringsrute benyttes av trafikk som kjører i den retningen som det er angitt i navn på omkjøringsruta17291
NivåFVT 15PAngir om det er lokal eller overordnet omkjøringsrute. Lokale kontra overordna går på om en omkjøringsrute er beregnet for å hovedsaklig ta seg av lokaltrafikk eller om den også kan ta gjennomgangstrafikken. Lokale o. er beregna for å ta lokal trafikk, overordna o. er beregna for gjennomgangstrafikk og fanger gjerne opp trafikken et godt stykke før aktuell stengningslenke. Se også Håndbok R611 kap 7.410702
Lokal

Omkjøringsrute som er egnet for lokaltrafikk. Se Håndbok R611, kap 7.4.17288
Overordnet

Omkjøringsrute som er egnet for å ta gjennomgangstrafikk. Se også Håndbok R611, kap 7.4.17289
MerknadT 400OKan gi tilleggsinformasjon. F.eks om det er behov for utfyllende beskrivelse av hvor ruta går, om det er restriksjoner knyttet til tungtrafikk, retning på trafikk etc.10703
Økt kjørelengdeH 3 (km)OAngir hvor mye lengre det er å kjøre omkjøringsrute i forhold til å kjøre på den stengte hovedvegen.10763
Økt kjøretidH 3 (min)OAngir hvor mye lengre tid det tar å kjøre omkjøringsruta i forhold til å kjøre på den stengte hovedvegen. Det legges til grunn normale trafikk- og føreforhold.10767
KjøretøykategoriFVT 25PAngir hvilken kjøretøykategori omkjøringsruta gjelder for.10764
Lette kjøretøy

Omkjøringsrute gjelder kun for lette kjøretøy.17434
Alle kjøretøy

Omkjøringsrute gjelder for både lette og tunge kjøretøy som ikke overkrider eventuelle begrensinger angitt i veglistene.17435


Geometri egenskapstyper
EgenskapstypenavnDatatypeBetingelseBeskrivelseID



3. Kvalitetskrav

Kravmatrisen viser de forskjellige krav som stilles til kvalitet på de data som ligger i NVDB for den eller de objekttyper som er behandlet i dette dokumentet. Kravene går på:
Aktualitet = tidsfrist for oppdatering i NVDB i forhold til når fysisk objekt er driftsatt
Fullstendighet = krav til hvor komplett innlegging av objekt eller egenskap skal være
Konsistens = krav til sammenheng mellom objekter av samme eller forskjellig datatype

Kvalitetskravklasser:
1 = Europa- og riksveger
2 = Fylkesveger
3 = Kommunale veger
4 = Private veger og skogsbilveger

Kravene under er gitt i henhold til ny datamodell, og viser maksimalt tillatt avvik

Krav nrKvalitets- elementKvalitetsmålRel.vegob type Egenskap typeBeskrivelseKvalitetsklasse
1234
2148Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
0Alle {Omkjøringsrute} skal være registrert0 %0 %

2149AktualitetTidsperiode, forsinkelse
0Data skal være inne i NVDB innen angitt frist90 dager90 dager

2150Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
StrekningsnavnStrekningsnavn skal være angitt på alle objekter0 %0 %

2151Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
NivåNivå skal være angitt på alle objekter0 %0 %

2152Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
RetningRetning skal være angitt på alle objekter0 %0 %

2208Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
KjøretøykategoriKjøretøykategori skal være angitt på alle objekter0 %0 %

2209Fullstendighet, manglende dataAndel manglende data
Omkjøring for vegOmkjøring for veg skal være angitt på alle objekter0 %0 %


4. Innsamlingsregler med eksempler

Nr 1Regel:Et Omkjøringsrute-objekt skal registreres for hver Omkjøringsrute ute langs vegen i henhold til kravmatrisa.

En Omkjøringsrute kan ha stengningslenke som «mor», dersom omkjøringsruten gjelder den aktuelle stengningslenken – og bare den. I mange tilfeller vil man IKKE ha en slik entydig sammenheng mellomOmkjøringsrute og stengningslenker. Da registrerer vi heller ikke assosiasjon mellom dem. Omkjøringsrute registreres på ferjestrekninger på samme måte som øvrig vegnett.


Omkjøringsrute og stengningslenke

888_eksps_stengningslenke_eks1_idealisert-stenglingslenke-omkj.png
Figur 4: I dette eksemplet er det entydig hvilke stengningslenker som hører til hvilken omkjøringsrute, og da skal det etableres en «mor-datter» relasjon.

Både omkjøringsruter og strengningslenker er beskrevet i håndbok R611: Trafikkberedskap – håndtering av uforutsette hendelser på veg.
Figuren viser en prinsippskisse hvor det er enkelt og utvetydig hvilke omkjøringsruter som hører til hvilken stengningslenke. Da skal det etableres en «mor-datter» relasjon.
Virkeligheten kan være mer kompleks – ofte kan en omkjøringsrute betjene mer enn en stengningslenke. Da skal det ikke legges inn en «mor-datter» relasjon.

Definisjon og ajourhold av omkjøringsruter tilknyttet stengningslenker som krysser fylkesgrenser må koordineres mellom aktuelle fylker (se produktspesifikasjon for Stengningslenker).


Referanser
Håndbok R611 Trafikkberedskap


Navngiving omkjøringsruter

886_eksps_omkjoeringsrute_eks2_navngiving_via.png
Figur 5: Eks. på strekningsnavn der omkjøringsrutene går mellom kryss ved Bakkerud, Bøkrysset og Åsli. Omkjøringsrutene bruker de samme stedsnavnene som stengningslenkene, eventuelt med tilføyelsen , via og stedsnavn eller vegnr. for å beskrive ruten.

Strekningsnavn skal angi start- og sluttpunkt med stedsnavn, vegnummer eller en kombinasjon av disse. Så langt det er praktisk mulig skal start og endepunkt angis med samme navn i samme rekkefølge som stengningslenkens strekningsnavn. (Unntak dersom omkjøringsruten bare har trafikk i en retning, se figur 6 i neste eksempel).
Etter stedsnavn for start- og endepunkt kan man føye til teksten «,via» etterfulgt av ett eller flere stedsnavn eller vegnummer. Dette gjør det enklere å skille omkjøringsrutene fra hverandre – for eksempel når det er mer enn en stengningslenke på en omkjøringsrute. Hvis det er flere enn ett «via» - stedsnavn eller vegnummer skal rekkefølgen stemme overens med fra-til stedsnavnet.

Hovedregelen er at man skal bruke gode, kjente stedsnavn eller vegnummer i strekningsnavnet – men på korte strekninger er det ikke alltid lett å finne gode, beskrivende navn. Når rutene har stor fysisk overlapp kan man velge å bruke bokstavering (A, B, C) for å skille mellom dem. I eksemplet over har man to omkjøringsruter mellom Bakkerud og Bøkrysset, med strekningsnavnene Bakkerud –Bøkrysset, via Fv35 og Bakkerud –Bøkrysset via Rud. Alternativt kunne man brukt strekningsnavn Bakkerud – Bøkrysset A og B. Graden av overlapp og lokale forhold blir avgjørende for hvilken variant som velges.



Navn på retningsbestemte omkjøringsruter

886_eksps_omkjoeringsrute_eks3_envegskjort.png
Figur 6: Eksempel på hvordan strekningsnavnet brukes for å angi retning på retningsbestemte omkjøringsruter.

Når omkjøringsruten er tiltenkt bruk av trafikkstrøm i en retning angis egenskapen Retning med verdien En veg. Stedsnavn i strekningsnavnet angir hvilken retning som er tenkt brukt.


Avslutning av omkjøringsrute nedstrøms ramper

886_eksps_omkjoeringsrute_eks4_ramper.png
Figur 7: Eksempel på hvordan endepunktet for omkjøringsruter (blå) legges inn mot, men ikke inn i forgreininger i rampesystemer.

Omkjøringsrute skal gi informasjon om hvilke veger som brukes i de ulike omkjøringsalternativene. Når omkjøringsruten starter i et komplisert kryss er det som hovedregel unødvendig å gi en detaljert beskrivelse av alle forgreininger, ramper og kjøreretninger fra hovedveg og inn på omkjøringsrute. Hovedregelen er derfor at omkjøringsrute ikke stedfestes på ramper, men skal stedfestes enklest mulig nedstrøms alle forgreninger.
I noen tilfeller er vegsystemet så komplekst at denne hovedregelen må fravikes. Se figur 10 i siste eksempel.



Avslutning av omkjøringsrute nedstrøms ramper

886_eksps_omkjoeringsrute_eks5_stedfesting2.png
Figur 8: Merk at omkjøringsruten ikke er ført helt fram til endepunktet for stengningslenken i østre ende (ved Auvi), men starter nedstrøms av alle forgreininger og rampesystem inn mot hovedvegen.

Eksempel på omkjøringsrute (blå) og tilhørende stengningslenke (rød). I østre ende (nær Auvi) starter omkjøringsruten nedstrøms av alle forgreininger og rampesystem inn mot hovedvegen.


Stedfesting rundkjøring ved hovedveg

886_eksps_omkjoeringsrute_eks6_rundkj.png
Figur 9: Startpunkt for omkjøringsruter (blå) starter nedstrøms rundkjøringer når de representer forgreininger inn mot hovedvegen med stengningslenker (ikke vist her).

Rundkjøringer betraktes på lik linje med ramper: Når rundkjøringen utgjør en forgreining inn mot hovedveg (og hovedvegens rampesystem) så skal det ikke stedfestes på rundkjøringen. Hovedregelen er enklest mulig stedfesting nedstrøms forgreninger.
Når rundkjøringen ligger mellom start- og sluttpunkt for omkjøringsrute skal det stedfestes på hele rundkjøringen.



Omkjøringsruter i kompliserte vegsystem

888_eksps_stengningslenke_eks5_komplisert_e18lysaker.png
Figur 10. Her ved E18 Lysaker er det stor fysisk avstand mellom avkjøringsmuligheter for øst- og vestgående trafikk på nesten samtlige avkjørsler. Mange av omkjøringsalternativene blir også svært ulike for øst- og vestgående trafikk på E18.

Kjøremønsteret fra hovedveg inn på omkjøringsmulighet kan være veldig ulikt for de to kjøreretningene på hovedveg. Ofte er det stor fysisk stor avstand mellom avkjøringsmulighetene i de to retningene. Det kan også være helt ulike omkjøringsalternativ for de to retningene.
I slike tilfeller kan den beste løsningen være å legge inn separate omkjøringsruter for de to retningene, med egenskapen Retning = En veg. Det kan også være naturlig å registrere på (deler av) av rampesystemet.



Unngå registrering på rampesystemer

886_eksps_omkjoeringsrute_eks8_unngaaramper.png
Figur 11 Eksemplet viser hvordan en omkjøringsrute omfatter E6 og Fv24 kan stedfestes. Vi trenger ikke tilstrebe at det skal være en sammenhengende forbindelse mellom disse to vegene, og lar derfor være å stedfeste på vegkryssets rampesystem.

Der omkjøringen omfatter avkjørsler og rampesystemer med ulike rutevalg for de to retningene skal man ikke stedfeste på disse. I stedet stedfestes inn mot krysset (multippel stedfesting, altså ikke sammenhengende gjennom forgreininger).
Unntaket er retningsbestemte omkjøringsruter på kompliserte veganlegg, se figur 10. Hovedregelen er at man ønsker å beskrive omkjøringsmuligheten så enkelt som mulig, uten alle detaljer knyttet til ramper og avkjørsler. Men ved komliserte veganlegg kan man oppleve at omkjøringsruten i all vesentlighet består av nettopp avkjørsler, ramper og kompliserte forgreininger. Da kan den beste løsningen være retningsbestemte omkjøringsruter hvor man tar med disse detaljene, med stedfesting på relevante ramper, avkjørsler, rundkjøringer og skjøteparseller.